Navnet ble Norsk hydro-elektrisk Kvælstofaktieselskab. Norsk Hydro eller bare Hydro ble etter hvert innarbeidet som navnet man brukte.

Noen praktiske løsninger kom straks på plass. Selskapet skulle ledes av en fransk-skandinavisk direksjon – åtte styremedlemmer og en generaldirektør. Sam Eyde ble ansatt som selskapets generaldirektør – for 10 år. Eyde, Marcus Wallenberg, som ble valgt til styrets formann, og franskmannen Moret var de tre viktigste personene i det nye selskapet.

Skandinavisk og europeisk

Aksjekapitalen var 7,5 millioner kroner. Enskildabanken i Stockholm kontrollerte den ene halvdelen, Banque Paribas nær en halvdel og bare åtte prosent av aksjene var på norske hender. Det nye selskapet hadde fått overdratt patentene som beskyttet prosessen. Hovedpatentet var søkt beskyttet i 25 land. Franskmennene hadde også krevd at det nye selskapet fikk opsjon på Rjukanfossen. Dermed var en viktig forutsetning for en virkelig stor framtidig ekspansjon kommet på plass.

Med stram regi

Etableringen av det nye selskapet foregikk på ingen måte i stillhet. Allerede uken før hadde Eyde og Birkeland vært æresgjester ved åpningen av Det teknisk-kjemiske Institutt ved den tekniske høgskolen i Berlin. Her kunne professor dr. Otto Witt gi den første offentlige presentasjon av lysbueprosessen. Han var en anerkjent kjemiker som lenge hadde beskjeftiget seg med kvælstoffsaken.

Witt fremholdt hvordan moderne industri var avhengig av naturvitenskapene og gjorde et stort poeng av at flere av de norske ingeniørene som hadde utarbeidet prosessen, hadde sin utdanning fra den tekniske høgskolen i Berlin. Sin egen rolle som konsulent gjennom flere år, unnlot han å nevne.

«For verdensmarkedet»

Få dager etter stiftelsen, den 5. desember, talte Birkeland i Vitenskabsselskabets møte i Universitetets gamle festsal. I samme stund talte Eyde i Polyteknisk Forening. Foredragene ble ikke bare referert, men også tatt inn i flere publikasjoner.

Eyde hadde en av sine glansstunder. Han kunne fortelle at det nå ble laget salpetersyre, kalsiumnitrat og nitrit på Notodden. ”Calsiumnitrat eller salpetersur Kalk, der ikke tidligere har været i handelen, kan bruges i Industrien og som Chillisalpeter. Efter foretagende Kulturforsøg ved forskjellige landbrugsakademier, saaledes Aas Landbrugsskole af Overlærer Sidelien, fremgaar det at Kalksalpeteren er fuldt jevngod med den naturlige Salpeteren og paa sandholdig Jord denne endog noget overlegen”.

Nå skulle her bygges ut vannfall og reises fabrikker. Det skulle investeres 60-80 millioner kroner. Men det var ingen grunn til engstelse. Industrien skulle ikke avsette sine produkter i «vort lille land» – men på «verdensmarkedet», forklarte Eyde.

Det må høre til sjeldenhetene at noen lanserer så dristige planer – og faktisk evner å realisere dem fullt ut. Ikke bare industri, men to bysamfunn ble reist. 60-80 millioner kroner. Så store tall var svimlende den gangen. Det tilsvarte rammene for et norsk statsbudsjett – og var i samme størrelse som samlet aksjekapital i landets 85 banker i 1905.

Kanskje var det ikke så rart at formannen i Polyteknisk Forening, Axel Krefting,   tok Bj. Bjørnsons ord i sin munn; «en provins til landet lagt» og nevnte statsminister Michelsens parole; «Den nye arbeidsdagen».

2. desember markeres hvert år som «Hydros bursdag».