Vertskapet i middagen var statsråd Gunnar Knudsen og hans datter Louise. Dette middagsselskapet ga startskuddet til det som skulle bli Norsk Hydro – og en revolusjon for landbruket. Gjødsel av luft var virkelig noe stort og nytt – så stort at Birkeland og Eyde tre ganger ble foreslått for en Nobel-pris i kjemi.

120 år seinere er både Hydro og Yara tungvektere i norsk næringsliv. Og Rjukan-Notodden industriarv er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, som uttrykk for «gjennomgripende samfunnsendringer» og «en viktig tilvekst for menneskeheten på vitenskapens og ingeniørkunstens områder».

– Tenk om det ikke hadde skjedd! Kanskje ville Rjukanfossen fortsatt ha fosset fritt! Kanskje ville vi aldri fått en gjødselindustri i Norge. Kanskje ville ikke Norge hatt den sterkeste økonomiske vekst i Europa mellom 1905 og 1915, sa Trond Aasland fra Norsk Industriarbeidermuseum under avdukingen.

Sam Eyde kalte 13. februar 1903 for «den norske kvelstoffindustriens fødselsdag». Hvert år på denne datoen skal han ha sendt en bukett røde roser til Louise Knudsen.  

Lysbueovnen og det som kalles Birkeland-Eyde prosessen er kåret til tidenes viktigste oppfinnelse i Norge. Birkeland omtales ofte som Norges viktigste vitenskapsmann. Og om Sam Eyde skriver Kåre Valebrokk i boka NORGE: «Knapt noen annen nordmann har betydd så mye for Norges økonomi og utvikling som han. Han hadde ideen, han hadde kompetansen, han hadde de nødvendige forbindelsene, og han hadde den handlekraft og besluttsomhet som var nødvendig for å få det til».

–  Så kan vi også driste oss til å hevde at et slikt livsverk, som anerkjentes da og i våre dager, ikke ville ha vært mulig om det ikke ble holdt et middagsselskap i Bolteløkkas allé 10 den 13. februar 1903, sa Aasland.