Drømmen om en rimelig og pålitelig bil for folk flest har virket som en drivkraft gjennom hele automobilens historie. Henry Ford lyktes langt på vei med sin T-Ford, men det var først med Ferdinand Porsche og hans «Folkevogn» at bilen for alvor ble allemannseie.

Allerede i 1934 hadde Porsche påtatt seg å konstruere en billig og pålitelig bilmodell - en folkevogn - som kunne bli allemannseie. I krigsårene ble denne konstruksjonen utnyttet til et lett militært kjøretøy. «Folkevognen» som var klar for markedet før utbruddet av andre verdenskrig, fikk et ganske annet karosseri, men ellers var militærkjøretøyet og den sivile utgaven nesten identiske. Det skulle bli en bil som gikk sin seiersgang verden rundt.

Motor og gearkasse var plassert over og bak bakhjulene. Drivsystemet måtte derfor ha lav vekt for at forhjulene ikke skulle få et for svakt veigrep. Motoren var luftkjølt, og magnesium ble et naturlig materialvalg for motorblokk og gearkasse. Til dette utviklet Volkswagenwerk et moderne magnesiumstøperi i Kassel i Tyskland.

Støperiet og motorkonstruksjonen vakte oppsikt og ble et forbilde for moderne og rasjonell bildel-produksjon i den vestlige verden. Et tett samarbeid mellom Volkswagen og Hydro kom i stand. En liten bil og et lett metall - av stein, vann og varme - det skulle bli en sterk og langvarig allianse.

Magnesium fra Porsgrunn gjennom 50 år

Hydro bygde fra begynnelsen av 1950-tallet opp et større produksjonsanlegg for magnesium i Porsgrunn, bokstavelig talt bygd på ruinene av anleggene som var under bygging i krigsårene.

Fra en forsiktig start økte produksjonen jevnt og trutt - til vel 50.000 årstonn på det meste. Allerede i 1965 var produksjonen kommet opp i 23.500 årstonn. Rundt 75 prosent av salget gikk da til Vest-Tyskland - med Volkswagenwerk som den absolutt største kunden.

Til hver folkevogn gikk det med om lag 20 kilo magnesium, og halvparten av dette kom i form av leveranser fra Hydro i Porsgrunn. Leveransene var faktisk så store at Norge i disse årene hadde overskudd på sin «handelsbalanse» med Volkswagenwerk, til tross for at Norge etter hvert importerte den populære «bobla» i stor stil. Volkswagenwerk var også en stor bruker av norsk skipstransport.

36 millioner «folkevogner»

Da produksjonen av "bobla" i 1980 ble flyttet til Brasil, var det produsert 36 millioner «folkevogner». I perioden fra 1951 til 1981 hadde Volkswagen kjøpt 60 prosent av Hydros totale produksjon av magnesium. Samarbeidet varte helt fram til 1990.

I seinere år har flere andre bilprodusenter begynt å bruke magnesium. Det handler ikke lenger om motorblokker, men om en rekke andre deler i bilen, hvor magnesiums lave vekt og gode formbarhet og styrke kommer til nytte. Hydro deltar også i dag meget aktivt i bruken av magnesium i bil, ikke minst gjennom selskapet Meridien Technologies.

Magnesium er også viktig som legeringsmiddel i aluminium, og en betydelig del av all magnesium går til aluminiumindustrien.

Ikke bare lekende lett

Selv om Hydro har vært ledende på utvikling av magnesium-teknologi, valgte selskapet i 2002 å legge ned sitt produksjonsanlegg i Porsgrunn og i stedet satse på å videreutvikle fabrikken som var reist i Becancour, Canada, ved inngangen til 1990-tallet og å etablere tilgang på metall i Kina.

Tilgang på billig magnesium i Kina har i seinere år ført til betydelige endringer i magnesiumindustrien i andre deler av verden. Prisene har falt, og konkurransesituasjonen er blitt vanskeligere for produsenter i den vestlige verden. Sviktende lønnsomhet var også hovedgrunnen til at Hydro valgte å legge ned magnesiumproduksjonen i Porsgrunn etter vel 50 års drift.