– CO2-kompensasjonsordningen er avgjørende for å opprettholde konkurransedyktige rammebetingelser for industrien i Norge. Denne avtalen vil gi forutsigbarhet, samtidig som den fremskynder avkarbonisering og grønne investeringer, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim.

Avtalen mellom den norske regjeringen, Norsk Industri, Industri Energi & Forbundet for ledelse og teknikk, Fellesforbundet, LO og NHO gjelder fra 2024 til 2030. Den inneholder en årlig maksimal CO2-kompensasjon på 7 milliarder kroner for industri som er berettiget til ordningen. CO2-kvoteprisgulvet som ble innført i 2022, og videre økt for 2023, fjernes helt. Kompensasjonstaket vil være gjenstand for inflasjonsjustering. Den reviderte CO2-kompensasjonsordningen inneholder en forpliktelse for industrien til å implementere utslippsreduserende og energieffektiviserende tiltak tilsvarende 40 prosent av mottatt CO2-kompensasjon.

– Vi setter pris på den konstruktive dialogen mellom partene som har ført fram til denne avtalen, sier Aasheim.

Den reviderte CO2-kompensasjonsordningen vil bli gjenstand for godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan (ESA), samt Stortingets årlige godkjenning som del av den ordinære statsbudsjettprosessen.

CO2-kompensasjonsordningen er knyttet til EUs kvotehandelssystem (ETS). Ordningen kompenserer delvis for den utilsiktede CO2-prispåvirkningen på norske kraftpriser fra det europeiske kvotehandelssystemet. I Norge bruker Hydro 100 prosent fornybar energi som ikke gir CO2-utslipp ved sin aluminiumsproduksjon. På grunn av sammenkobling med det europeiske kraftmarkedet, påvirkes imidlertid norske kraftpriser også av CO2-kostnader i Europa.

– Med forutsigbarhet for CO2-kompensasjonsordningen kan vi fortsette vår ambisiøse satsing med avkarbonisering ved våre aluminiumsverk i Norge, som allerede er ledende i verden innen energieffektivitet og lave utslipp, sier Aasheim.

Basert på dagens produksjon, er det estimert at Hydro vil være berettiget til en CO2-kompensasjon på omtrent 3,2 milliarder kroner for 2024, som vil bli utbetalt i 2025.

Formålet med CO2-kompensasjonsordningen er å skape like konkurransevilkår for europeisk, energiintensiv industri og forhindre karbonlekkasje. Karbonlekkasje betyr at energikrevende produksjon flyttes til land uten CO2-kostnader, men med tilsvarende eller høyere CO2-utslipp.

– Utslippene fra våre norske aluminiumsverk er allerede 75 prosent lavere enn det globale gjennomsnittet. Vi planlegger betydelige investeringer i ny teknologi for å kutte CO2-utslipp ytterligere og skape grønnere produkter som verden trenger. En forutsigbar CO2-kompensasjonsordning er en av de viktigste forutsetningene for at industrien skal fortsette å investere i Norge, slik at vi kan skape verdier og arbeidsplasser basert på fornybar energi, sier Aasheim.