I 2013 inngikk Hydro et omfattende forskningssamarbeid (Biodiversity Research Consortium (BRC)) med Universitetet i Oslo og tre brasilianske forskningsinstitusjoner for å sørge for en forskningsbasert tilnærming til gjenplanting etter Hydros bauksittutvinning i delstaten Pará i Brasil. I forbindelse med et BRC-seminar i Pará nylig, der også kronprinsen var tilstede, ble en ny intensjonsavtale om akademisk samarbeid og utveksling signert mellom Pará og Forskningsrådet.

Viktig for gjenplantingsarbeidet

Miljøansvarlig i Hydro, Bernt Malme, er svært fornøyd med at intensjonsavtalen kommer bare tre år etter at det Hydro-initierte forskingssamarbeidet startet. Betydningen av en slik avtale er svært stor ifølge Malme, som sier at Hydro nå får et enda sterkere grunnlag for å gjøre en god skogplantingsjobb.

– Vårt mål med BRC er å ha et vitenskapelig grunnlag for rehabilitering av skog i Paragominas. Det betyr mye for arbeidet vårt at en intensjonsavtale for mer norsk-brasiliansk forskningssamarbeid nå er signert. Det ser ut til at Brasil langt på vei har stanset avskogingen i Amazonas. Nå er utfordringen å starte gjenplantingen og sørge for at de inngrep vi gjør blir gjenopprettet så raskt og med så god kvalitet som mulig. Forskningssamarbeid er en del av løsningen, og derfor er denne nye avtalen viktig, sier Malme.

Brasil prioritert land for forskningssamarbeid

Fridtjof F. Unander, som er divisjonsdirektør i Forskningsrådet, sier erfaringene fra Hydros tilstedeværelse i nord-Brasil og forskingssamarbeidet BRC var en viktig inspirasjon for å få til avtalen. Forskningsrådet har til nå ikke finansiert prosjekter i Pará og utover Biodiversity Research Consortium hvor Universitetet i Oslo deltar har det vært liten forskningsinnsats på skogrehabilitering fra norsk side i Brasil.

– Jeg er svært glad for at vi nå åpner opp for mer norsk-brasiliansk forskningssamarbeid. Brasil er et prioritert land for norsk bilateralt forskningssamarbeid, og satsing på miljø-og klimarelatert forskning, spesielt mot skog, er en viktig del av samarbeidet med Brasil. Forskning på avskoging, karbonlagring og skogplanting er viktig både for Brasil og verden, sier Fridtjof F. Unander.

Tilbake til samme eller bedre standard

Alberto Fabrini, konserndirektør for Hydros forretningsområde Bauksitt og Alumina, understreker betydningen av å skaffe dybdekunnskap om skogplanting for å sørge for at miljøpåvirkningen av bauksittutvinning minimeres. Han poengterer at dersom Hydro skal lykkes, må selskapet gjøre mer enn kun å oppfylle gjeldende lover og regler.

– Vi har stor tro på at aluminium er en del av klimaløsningen. Men for å lykkes må vi jobbe hardt for å redusere miljøpåvirkningen i hele verdikjeden, og særlig her i Brasil. Når vi driver gruvevirksomhet for å utvinne bauksitt påvirker vi miljøet – og det er en påvirkning vi gjerne vil skal være så liten som mulig. Vi skal ikke bare tilfredsstille bransjestandarden. Vi må sette nye standarder og vise «best practice», sier Fabrini.

Hydros gruvedrift i Paragominas i Pará foregår i områder der store deler av regnskogen ble fjernet av bønder som drev kvegdrift der for mange tiår siden. Bauksittutvinningen finner derfor i liten grad sted i uberørt regnskog. Hydro har imidlertid ambisjoner om at den rehabiliterte skogen i området skal bringes tilbake til en standard som er sammenlignbar med den opprinnelige regnskogen. Det er årsaken til at Hydro har engasjert et stort antall forskere i arbeidet med kartlegging av naturmangfold i området.