– Karmøypiloten vil bli den største investeringen i fastlandsindustrien utenom olje og gass på et tiår. Beslutningen viser dermed vår tiltro til den norske teknologiklyngen og Norges fremtidige posisjon for bærekraftig produksjon av aluminium i et globalt klimaperspektiv, sier Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.

Gjennom teknologipiloten på Karmøy ønsker Hydro å industrialisere verdens mest energi- og klimaeffektive teknologi for aluminiumproduksjon, med ambisjon om å redusere energiforbruket med 15 % per kilo aluminium produsert målt i forhold til verdensgjennomsnittet og med det minste CO2-fotavtrykket i verden.

Pilotanlegget er planlagt med en årlig produksjonskapasitet på om lag 75.000 tonn, med mulig oppstart tidligst i andre halvår 2017. Prosjektet er kostnadsberegnet til 3,9 milliarder kroner, inklusive støtte fra Enova på 1,5 milliarder kroner. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, godkjente nylig denne støtten.

– En viktig forutsetning for prosjektet er nå bekreftet, og vi fortsetter derfor arbeidet med å ta prosjektet videre mot en endelig byggebeslutning. Vår verdensledende teknologiorganisasjon arbeider på høygir for å forberede byggestart, som vi håper å kunne avklare tidlig neste år. Det viktigste som gjenstår er å få på plass en totalløsning for kraft til pilotanlegget, sier Brandtzæg.

En totalløsning for kraft inkluderer nye konkurransedyktige kraftkontrakter til pilotanlegget og en avklaring fra norske myndigheter på industrielt eierskap til kraft innenfor nåværende konsolideringsmodell, som vil muliggjøre uttak av kraft fremfor finansielt utbytte. Hydro har den siste uken inngått en ny kraftkontrakt med Lyse Produksjon AS på 330 GWh pr år for perioden 2031-2040, som dekker en tredel av kraftbehovet til pilotanlegget i denne perioden. Hydro arbeider aktivt for å dekke inn det resterende kraftbehovet for piloten fram mot en endelig byggebeslutning.

Hydro har tidligere fått forsikringer fra Statnett om at strømnettet i regionen vil kunne utvides i takt med industriutbygging på Karmøy.

Innovasjon Norge bidro med 22,5 millioner kroner gjennom sin miljøteknologiordning til Hydros teknologiutviklingsprogram. Støtten gjorde det mulig å opprettholde momentum i utviklingen av teknologipiloten inntil investeringsstøtten fra Enova var på plass.

Denne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven §5-12