Bauksittgruven vår ligger i et område som tidligere var dekket med regnskog, og Hydro har derfor satt seg som mål å balansere åpningen av gruveområdet med gjenplanting av områder innen 2017 og har et langsiktig ønske om null netto tap av biologisk mangfold.  Ett av tiltakene for å nå disse målene – å etablere et forskningsprogram om biologisk mangfold og klimaendringer – er nå i ferd med å realiseres. 

Da Hydro kjøpte bauksittgruven i Paragominas i Pará i Brasil i 2011, overtok vi også et stort ansvar. Selv om bare en liten del av området som var planlagt for gruvedrift var uberørt skog da Hydro ble involvert, ønsker vi likevel å bidra til å føre det biologiske mangfoldet tilbake i hele området. Rundt 50 år med menneskelig aktivitet i Paragominas har gjort at en stor del av området er berørt av tømmerhogst, kvegdrift eller jordbruk, og om lag 15 prosent av skogen i dette området er uberørt regnskog.  

– Hydros ambisjon er å føre områdene som allerede var endret, tilbake til en bedre stand enn før Hydro kom. Den uberørte regnskogen ligger i hovedsak i små daler og langs bekker, og vil bli bevart under Hydros virksomhet. Vi mener at vi vil utgjøre et positivt bidrag til dette området gjennom våre skogplantingstiltak. Satsingen vår på biologisk mangfold er avgjørende for å nå disse målene, sier Bernt Malme, Hydros miljøsjef.

Rammeverket er på plass

Det første vitenskapelige møtet til det norsk-brasilianske forskningskonsortiet for biologisk mangfold (BRC – Biodiversity Research Consortium Brasil) (se faktaboks) ble arrangert i Paragominas i november 2013. Her presenterte alle medlemsinstitusjonene relevant arbeid om overvåkning av og forskning på biologisk mangfold. I den innledende fasen har oppmerksomheten vært rettet mot å vurdere skogplantingen og overvåkningsarbeidet som Hydro har startet. Det har allerede blitt lagt ned et betydelig arbeid med kartlegging og overvåkning av revegetering og biologisk mangfold.

– For å styrke Hydros eksisterende aktiviteter for overvåkning og gjenoppretting av biologisk mangfold, har konsortiet presentert tre definerte forskningsprosjekter som Hydro skal vurdere, sier Torkjell Leira, rådgiver i Seksjon for forskning og samlinger, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
 
Det første forskningsprosjektet er knyttet til generelt biologisk mangfold, jordkvalitet, biomasse i jord og vegetasjon og testfelt for skogplanting. Det andre prosjektet vil se på utslipp av CO2 og metan fra gruveområdet og områder under restaurering med forskjellige metoder, mens det tredje prosjektet vil være å undersøke Mycorrhiza – en sopp som gir næring og vann fra jorda til trærne i en symbiose.

Det er satt i gang et mobilitetsprosjekt i forbindelse med konsortiet som finansieres i fellesskap av SIU (Norge) og CAPES (Brasil). Dette prosjektet innebærer mobilitet av studenter og vitenskapelig ansatte samt felles undervisning, hovedsakelig på master- og PhD-nivå om biologisk mangfold for tropisk sopp. I Brasil er dessuten to masteroppgaver om pattedyr på trappene ved Federal University of Pará (UFPA), som et resultat av det nye samarbeidet.

– Det er et svært godt samarbeid mellom Hydro, UiO og institusjonene i Brasil. Etter den første kartleggingen av forholdene i Paragominas og kompetansen i konsortiet, står vi nå på startstreken i dette arbeidet, og alle er ivrige etter å komme i gang, sier Leira.

Nukleasjon – en ny og lovende teknikk for skogplanting

Det er flere mulige teknikker for skogplanting, og Hydro begynte å implementere en ny og lovende teknikk kalt «nukleasjon» i januar 2013. Metoden innebærer en ujevn fordeling av matjord for å simulere det naturlige landskapet og fange regnvann. Det legges ut hauger med kvist og grener for å øke det biologiske mangfoldet ved å lage tilholdssteder for insekter og dyr, og bedre vekstforholdene for sopp og planter. Forskning på metoden så langt viser lovende resultater. Hydro opplevde likevel noen utfordringer ved oppstarten av denne teknikken, og noen av de replantede områdene måtte omklassifiseres som områder som skal rehabiliteres. Det pågår en prosess for å optimalisere teknikken basert på erfaringene vi har fått, og å legge til rette for gjennomføring i stor skala.

– For alle gjenopprettingsmetodene er det utfordringer med å finne frø og frøplanter av høy kvalitet. For å gjenoppbygge en variert og sunn skog, er det helt avgjørende å ha et stort utvalg av arter og gener i frøbanken, sier Leira.

For å møte denne utfordringen, har Hydro etablert en planteskole for frøplanter og epifytter med en kapasitet til å produsere flere hundre tusen frøplanter per år.

Dokumentasjon og overvåkning

Et bredt spekter av tiltak vil dokumentere forholdene i både uberørt skog og gjenopprettede områder, det omfatter også registrering av artsmangfoldet i uberørte områder. Denne informasjonen vil fungere som viktige retningslinjer i rehabiliteringen.

I områder som allerede er gjenopprettet, pågår det noe innledende overvåkning av at plantene vokser på nytt og at dyrelivet vender tilbake. Det har blitt installert kameraer som skal spore pattedyr som passerer, og det er bygget plattformer i trærne for å overvåke trefenologien. Dette arbeidet må trappes opp enda mer etter hvert som arbeidet fortsetter.

– For øyeblikket er Hydro i stand til å registrere hvilke dyrearter som finnes i områdene. Et pilotprosjekt ved UiO har plassert 30 kamerafeller over hele eiendommen til Hydro Paragominas for å styrke overvåkningen av store pattedyr som jaguar og tapir. Det trengs likevel enda flere kameraer for å spore antallet individuelle pattedyr, habitatene deres og å oppdage populasjonsutviklingen, sier Leira.

Langsiktighet er viktig

Ettersom bauksittgruven ble åpnet i 2006, er arbeidet med skogplantingen helt i startfasen. De første forsøkene på å begynne å rehabilitere gruveområdene ble igangsatt av Vale, den tidligere eieren, i 2008. Fridtjof Mehlum, leder for Seksjon for forskning og samlinger ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, understreker viktigheten av å ha et langsiktig perspektiv på denne prosessen.

– Det vil ta tid, men forskning gjort på andre replantede områder viser at biomassen vil ha vokst tilbake om 50 år. For å få tilbake plantemangfoldet kreves det ytterligere 50 år, mens det vil ta hele 150 år før dyremangfoldet er tilbake.  Det finnes selvfølgelig arter som vil kreve enda eldre habitater, men de fleste arter er ikke avhengige av trær som er flere hundre år gamle, sier Mehlum. 
 
– Vi er positive til det arbeidet Hydro har satt i gang. Jeg tror at vi alle er klar over at det vil være hindringer, og at vi må ta i betraktning at dette er en utfordrende, langsiktig prosess, men med systematisk arbeid og tilstrekkelig finansiering er vi sikre på at dette arbeidet vil utgjøre et positivt bidrag.