Fra sin plass 400 meter oppe i dalsiden skal speilet følge solas bane og lyse på et fast punkt på Rådhusplassen hele året.

Speilkonstruksjonene veier 14 tonn og skal drives med strøm fra solcellepanel og vindturbin. Prosjektet har en prislapp på fem millioner kroner og finansieres som et spleiselag, blant annet med medvirkning fra Telemark fylke.

Prosjektet er neppe av det slaget som gir klingende avkastning, men fanger unektelig både lys og oppmerksomhet. En rekke utenlandske medier har viet spalteplass og fjernsynstid til prosjektet, både i Storbritannia, USA og Kina.

I Sam Eydes ånd

Det er akkurat 100 år siden Hydros grunnlegger Sam Eyde lanserte tanken om et solspeil på Rjukan, rett nok etter at en fabrikkarbeider ved navn Oscar Kittelsen hadde luftet ideen i et avisinnlegg.

Den gang ble det ikke noe av solspeilet – i stedet sørget Eyde og Hydro for å få bygd taubanen Krossobanen for å kunne bringe Rjukans innbyggere opp dalskråningen til den livgivende sola i vinterhalvåret.

– Eyde rakk mye, så vi får si at solspeilet var en av de få ideene han aldri rakk å følge opp. Men nå tar vi ham på ordet! I Eydes ånd var knapt noe for stort – heller ikke et 100 kvadratmeter stort solspeil. Det skal både gi oss vintersol og kaste lys over verdensarven vår, sier Øystein Haugan, som er koordinator for å få industriminner i kommunene Tinn og Notodden oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Solspeilet, eller heliostaten, på Rjukan er i sommer løftet på plass i fjellsiden over Vestfjorddalen ved hjelp av helikopter. Den videre monteringen er så godt som fullført.

Som et ledd i prosjektet blir det også satt i gang oppussing av Rådhusplassen på Rjukan.

Solbrun på alle sider...

– Her på Rådhusplassen skal du få vintersollys – og sommerstid kan du bli brun både foran og bak, spøker Haugan.

– Hva da med framtiden for byens flotte solfester, arrangert hvert år siden 1925?

– Her på Rjukan tar vi aldri bort noe som er moro. Det skal fortsatt bli karneval og fest, fastslår verdensarvkoordinatoren.