Hopp til hovedinnhold ↘

Hydros forretningsområde Energi og Tinn kommune undertegnet tirsdag en avtale der Hydro blir hovedsponsor for prosjektet på fem millioner kroner. Speilet skal etter planen tas i bruk i slutten av oktober og sende solstråler ned på Rådhusplassen på Rjukan for å gi de 3.500 innbyggerne litt lys i vinterperioden.

− Sam Eyde ble ofte beskrevet som en naturkraft av sine samtidige, og alt han gjorde var i stor skala, sier Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg. – Vi er beæret over å kunne bidra til å realisere en av Eydes mange geniale ideer, som illustrerer hvor visjonær og målrettet vår grunnlegger var.

Rjukan blir ofte omtalt som Hydros fødested og var utgangspunktet for Eydes industrieventyr med basis i å utnytte kraften i Rjukanfossen. Med sin årlige produksjon på 3 TWh med fornybar vannkraft er fossen fortsatt en levende del av det globale, integrerte aluminiumselskapet Hydro.

− Det er et historisk og godt poeng at Hydro går inn som hovedsponsor for Solspeilet, hundre år etter at Hydro-gründer Sam Eyde først tok tak i ideen. Det var jo ny teknologi som skapte Rjukan, og det er ny teknologi som ligger til grunn for Solspeilet. Vi setter stor pris på at Hydro fortsatt bidrar til nyskaping på Rjukan, sier Steinar Bergsland, ordfører i Tinn kommune.

Forsøkte å omgå naturlovene for arbeiderne

Ideen om et solspeil kan i dag beskrives som et arbeidsmiljøtiltak i stor skala. Eyde hadde akkurat forvandlet Rjukan fra en liten landbruksbygd til det som på den tiden var en ultramoderne industriby, og som ga arbeid til mer enn 10.000 mennesker med alt fra arkitektdesignet boligbygging med innendørs sanitæranlegg til helsetjenester og fritidsaktiviteter.

Ettersom kraftoverføring over lange avstander var teknisk umulig på den tiden, krevde Eydes plan at den nye industribyen måtte plasseres rett ved kraftkilden ved bunnen av Rjukanfossen, noe som betydde at den lå utenfor solens rekkevidde om vinteren. Men i stedet for å akseptere de mørke vintermånedene på vegne av sine arbeidere, forsøkte Eyde å finne ut hvordan han kunne omgå naturlovene til deres fordel – og grep ideen, som opprinnelig var framsatt av en Rjukan-arbeider, om et gigantisk solspeil.

Til slutt viste det seg å være et mer realistisk alternativ å bygge en taubane som tok arbeiderne opp til solen i stedet for speil som førte lyset ned til dem. Hydro bygde "Krossobanen" fra Rjukan og opp til toppen av Gvepseborg, og den sto ferdig i 1928 som den første i sitt slag i Skandinavia.

Takket være lokalt initiativ og støtte fra Tinn kommune har Solspeilet endelig blitt en realitet, og fører fortid og nåtid sammen på en måte som ville gjort Eyde stolt. I dag er Hydro like stolt over å være en del av det som bare kan beskrives som en virkelig lys ide, og som også kaster lys over Hydros ambisjoner for de neste hundre år i bransjen for aluminium, framtidens metall.

Publisert: 1. oktober 2013