Hydro var blitt grunnlagt fire år tidligere med en aksjekapital på 7,5 millioner kroner – mest fransk og svensk kapital i tillegg til noe norsk.
Kapitalmarkedet i Norge var meget tørt tidlig i det 20. århundre, dels på grunn av et økonomisk krakk ved århundreskiftet. Ikke desto mindre mente Sam Eyde, Hydros første generaldirektør, i sin selvbiografi (1939) at markedet fikk tillit til Hydro etter at han før børsnoteringen "hadde samlet alle innflytelsesrike menn i landet til foredrag i Logens store sal."
Mest utenfor Norge
De store industri- og kraftutbyggingene på Notodden og siden på Rjukan krevde svære investeringer, faktisk på nivå med et norsk statsbudsjett i løpet av ett tiår. Pengene måtte først og fremst skaffes gjennom det internasjonale kapitalmarkedet.
Ved inngangen til 1907 hadde Hydros styre besluttet å utvide aksjekapitalen til 30 millioner kroner, og et syndikat bestående av blant annet franske Banque Paribas og svenske SE-banken, som var eid av Wallenbergene, sto for omsetningen. Syndikatet arbeidet for en snarlig felles omsetning i utenlandske markeder, særlig Frankrike, Sveits og Belgia.
Dette forklarer også at Hydro-aksjen ble notert på børsene i Paris, Genève og Brussel. Betingelsene var uvanlige. Aksjene ble utstedt til pari, men syndikatet valgte å ikke selge til mindre enn 150 prosent eller med en premie på 50 prosent. Til gjengjeld var syndikatet risikovillig og satt på aksjene i to og et halvt år før børsintroduksjonen var et faktum.
I 1907 ble det også reist 34 millioner kroner til Rjukan-utbyggingene. En betydelig del av aksjekapitalen var tysk, og i 1911, da flere av Rjukanselskapene ble overdratt til Hydro, reiste Hydro ytterligere 42 millioner kroner i aksjekapital. Investorene var både franske, svenske, tyske og norske.
Først fire, siden ni
Fra noteringene i 1909 skulle det gå 63 år til neste gang Hydro noteres på en ny børs – i London i 1972.
Tre år senere ble aksjen notert i Frankfurt, Düsseldorf og Hamburg. Året etter sto Zürich og Basel for tur. På 1980-tallet fulgte ytterligere tre børsnoteringer; Stockholm i 1983 og Amsterdam og New York i 1986.
Særlig New York-noteringen på industriindeksen ved New York Stock Exchange 25. juni 1986 har vært ansett som viktig. Tidspunktet var tilsynelatende ikke det beste, for 1986 ble ett blant få år i Hydros lange historie hvor årsregnskapet endte med røde tall. Men året 1986, med stort prisfall i olje og mineralgjødsel, var ekstraordinært – og ble, mye takket være aktiv informasjon i markedet, betraktet nettopp som et unntaksår for Hydro.
Amerikanske investorer lot ikke muligheten gå fra seg og kjøpte seg opp fra to til 15 prosent på eiersiden i selskapet.
New York-noteringen og tilliten til Hydro gjorde det også mulig å hente inn 2,5 milliarder kroner i aksjemarkedet i 1988 – på tross av svake aksjemarkeder.
Dette var den største aksjekapitalutvidelse til den tid i Skandinavia, og det var første gang tegningsrettigheter fra et børsnotert selskap ble tilbudt aksjonærer både i Europa og i USA.Et lønnsomt papir
Historisk har Hydro-aksjen vært et lønnsomt papir. Det gjelder ikke minst 1980-tallet da aksjeverdien ble femdoblet. I 1990-årene var utviklingen mer moderat og skiftende, men utgjorde likevel en dobling av verdien. Etter 2000 har det vært mange store transaksjoner i Hydro og med betydelig verdistigning for aksjonærene fram til verdensøkonomien satte på bremsene i siste halvdel av 2008.
– I løpet av det siste året har Hydro delistet fra Paris-børsen og New York-børsen, og den 30. april går vi også av børsene i Tyskland. Vi vil da kun være listet på Oslo Børs og i London, i tillegg til at våre amerikanske depotaksjer omsettes på PinkSheets i USA, forklarer konserndirektør for Økonomi og Finans, John O. Ottestad.
Oslo er toneangivende i dag
Den absolutte majoriteten av handelen i Hydro-aksjen skjer nå på Oslo Børs, og i takt med at kapitalmarkedene er blitt mer globale, har behovet for mange børsnoteringer avtatt.
Mens det tidligere var vesentlige begrensninger på kapitalflyt mellom land, er det knapt noen slike begrensninger i dag. Derfor er det ikke lenger påkrevd å være notert på flere børser for å få tilgang til kapital. Og internasjonaliseringen av kapitalmarkedene har ført til at handelen i Hydro-aksjen konsentreres der det i utgangspunktet er størst handel i aksjen.
Dermed har Oslo Børs forsterket sin posisjon som viktigste børsnotering for Hydro. Investorene foretrekker å handle aksjen der det er størst likviditet i aksjen og som dermed gir den beste prisingen for investorene.
– Internasjonale investorer anser Oslo Børs og norsk rammeverk som fullt på høyde med andre børser og land, sier Ottestad.
– Dette ser vi blant annet av det store antallet internasjonale meglerhus som er medlemmer på Oslo Børs og handler aksjer direkte på børsen for sine internasjonale kunder. Prosessen vi har vært gjennom i forbindelse med sammenslåingen av Hydros olje- og gassvirksomhet og Statoil og børsintroduksjonen av Yara i 2004 understreker også til fulle at Oslo Børs er en meget profesjonell institusjon der kommunikasjonen har gått raskt og smertefritt innenfor knappe tidsfrister.
Ved utgangen av 2008 hadde Hydro 42.464 aksjonærer. Den norske stat, representert ved Nærings- og handelsdepartementet, var størst med 43,8 prosent. Øvrige norske aksjonærer eide 23,7 prosent, mens 32,5 prosent var registrert i utenlandske aksjonærers eie.
Publisert: 16. april 2009