Det er opp til Økokrim å foreta den rettslige vurderingen av granskingsresultatene.

– Undersøkelsen har avdekket at det i Libya i 2000-2001 ble gjort feil som representerer brudd på Hydros regelverk. Dette er beklagelig, og det må vi ta lærdom av. Vi kan ikke akseptere brudd på dette området, og vi tar derfor denne saken meget alvorlig, sier Hydros styreleder Terje Vareberg.

– Styret er tilfreds med at undersøkelsen viser at Hydro generelt har hatt et godt etisk regelverk og en god forretningskultur. Dette regelverket var godt i 2000 og er ytterligere forbedret siden. Styret vil påse at regelverk og rutiner gjennomgås for å se om det likevel kan gjøres forbedringer og for å sikre at reglene etterleves, sier han.

– Selskapet vil gjøre hva det kan for å hindre at slike feil oppstår i fremtiden, sier Vareberg.

Granskingen er utført av advokatfirmaene Wiersholm og Shearman & Sterling. Oppdraget er utført på vegne av Hydros styre etter at det i forbindelse med fusjonen av Hydros olje- og gassvirksomhet og Statoil for å danne StatoilHydro 1. oktober fjor, ble reist spørsmål ved Hydros tidligere aktiviteter i Libya. Undersøkelsen har vært gjennomført uavhengig av, men parallelt med StatoilHydros tilsvarende gjennomgang.

Resultatet av granskingen vil også bli overlevert og presentert for amerikanske myndigheter. – Hydro avventer nå de respektive myndigheters videre behandling av saken og vil fortsette å samarbeide fullt ut med disse, sier Vareberg.

Konsulentavtaler i alle land der Hydro tidligere hadde oljeaktiviteter – i Afrika, Sør-Amerika, Europa og Midt-Østen – har blitt gjennomgått. I alt er 35,5 millioner dokumenter blitt samlet inn, hvorav mer enn 1,4 millioner har vært gjenstand for detaljert undersøkelse. Videre er det  foretatt regnskapsanalyser og gjennomført mer enn 70 intervjuer. Undersøkelsen har til sammen kostet Hydro mer enn 100 millioner kroner.

Kritikkverdige forhold i Libya

Rapporten gir grunnlag for å fastslå at Hydros etiske regelverk har blitt brutt i februar 2000, da selskapet inngikk avtale med en konsulent for å bistå i et planlagt salg av Libya-porteføljen. Hydro hadde forut for salgsprosessen vurdert en tidligere avtale med den samme konsulenten som problematisk. Salgsprosessen ble senere skrinlagt.

– Selv om Hydro handlet rett og takket nei til to attraktive lisenser, burde det ikke vært inngått en ny avtale med samme konsulent for å bistå ved salget, sier Vareberg.

Utbetalinger under denne avtalen var del av betalingene som Hydro omtalte 1. oktober i fjor, og som selskapet da anslo til å utgjøre 6,85 millioner dollar i perioden 2000-2001. Undersøkelsen viser at utbetalingene under de ulike avtalene utgjorde 7,4 millioner dollar.

Videre ble det gjort en feilvurdering i forbindelse med en utbetaling tilsvarende 1,9 millioner dollar til operatøren av ett av feltene i Libya i oktober 2000. Ifølge rapporten burde man ha forstått at betalingen kunne være problematisk.

– Vi må vedgå at det ble gjort feilvurderinger i håndteringen av Hydros tidligere Libya-portefølje, sier Hydros konsernsjef Eivind Reiten.

– Dette er en kritikk vi må ta inn over oss og bruke til å forbedre oss ytterligere. Selv om rapporten viser at de aller fleste vanskelige saker er håndtert på en god måte, og at vi har gode systemer og rutiner for å håndtere slike forhold, må vi alltid anstrenge oss for å bli bedre. Det kommer vi til å fortsette med, sier Reiten.

Rapporten peker også på betalinger til representanter fra det statlige National Oil Company (NOC) som satt i operatør- og styringskomiteer i felt der Hydro var medeier. Selv om dette var et veletablert system i Libya som NOC kjente til, var Hydro ikke komfortabel med betalingene. Påtrykk fra Hydro og andre berørte selskaper resulterte i at NOC i 2006 publiserte retningslinjer for betaling til representanter i slike komiteer.

Andre land

I tillegg til Libya omfatter undersøkelsen bruk av konsulenter i en rekke andre land der Hydro hadde eller vurderte petroleumsaktiviteter, som Angola, Irak, Iran, Russland, Nigeria, Venezuela, Brasil og Elfenbenskysten, samt Kurdistan. Rapporten viser at Hydro ved flere anledninger har latt være å forfølge forretningsmuligheter av åpenhets- og integritetshensyn.