– Nysgjerrigheten er der, både hos de mange som besøker museet i sommerukene og hos skoleelever, studenter og andre fagfolk. Derfor må vi for vår del følge med i tiden og forsøke å tilegne oss enda mer kunnskap, sier Bjørnar Johansen, som er daglig leder ved Bedrifts-historisk Samling på Notodden, også kalt Hydromuseet.

Litt mer enn en omviser...

I disse dager synes han at han nesten har fått en gavepakke i fanget, for en av omviserne i museet i sommer er Paulina Armata (24), som har fullført et masterstudium innenfor internasjonale relasjoner ved Nicolaus Copernicus Universitet i Torun i Polen – med vekt på Skandinavia og Hydro som uttrykk for det moderne Norge.

Nå forbereder hun et doktorgradsarbeid om industrielle og politiske relasjoner mellom Polen og Norge.

– På en forunderlig måte er Sam Eyde aktuell og spennende også i dette perspektivet, blant annet fordi han var norsk sendemann, såkalt minister, i Polen i de viktige årene 1920-1923, sier hun og legger til at hennes første besøk i Eydes arkiv var som en festdag på Nasjonalbiblioteket! Flere dypdykk står for tur, både i norske og polske kilder.

Av uvanlig format

Bjørnar Johansen nikker når hun sier at Eydes livshistorie vitner om en personlighet av uvanlig format. Han favnet vidt og hadde i mangt både et norsk og et internasjonalt perspektiv.

– Det har slått meg at Eydes liv fram til 1919 ser ut til å være studert i detalj, mens de neste 20 år bare er overfladisk undersøkt, sier Paulina. Til overmål, og som en skjebnens ironi, forsvant manuskriptet til andre bind av hans selvbiografi i Gyldendal forlag under andre verdenskrig. Ingen synes å vite hva som skjedde.

Paulina viser til at Eyde i 1918 kandiderte for Stortinget og ble innvalgt, men gjør samtidig et poeng av at han ikke bør kalles politiker....

– Årene fra 1919 til 1924 er en interessant del av hans biografi, med elementer som politikk, konflikthåndtering og diplomati. Som sendemann til Polen, et oppdrag han selv regisserte, er hans industrielle interesser godt synlige. Han er en industrimann i diplomatisk tjeneste.

Lange linjer

– Våger du å anslå et startpunkt for Eydes interesse for Polen?

– Museet her på Notodden har dokumenter som viser kontakt med et kjemisk laboratorium i Polen allerede i 1906. Eyde opparbeidet nok gjennom årene et stort nettverk. Men blant konkrete hendelser vil jeg trekke fram at han i 1919 deltok på den store fredskonferansen i Versaille og der møtte en delegasjon fra Polen, som jo gjenoppsto som en selvstendig nasjon etter slutten av første verdenskrig.

Den 13. oktober 1919 holdt Eyde et foredrag i Kristiania, med kongen som tilhører, der han ganske bredt pensler ut hvordan handel og samarbeid mellom Polen og Norge kan bygges ut.

– Blant stikkordene er gjødsel, sild, olje, nafta, kull og sink. Han ledet jo også en stor norsk handels-delegasjon til Polen. Den vakte oppsikt fordi det deltok like mange kvinner som menn...

Bygde relasjoner

– Eyde var altså opptatt av å bygge industri- og handelsrelasjoner, men i kjent stil bygde han også mellommenneskelige relasjoner, fremholder hun.

– Jeg tror ikke det er for mye å si at han var en venn og en fortrolig for Polens fungerende statsoverhode Józef Pilsudzki. Dette er ikke minst spennende når vi tenker på at Polen sommeren 1920 ble angrepet av de sovjetrussiske rødegardister, en relativt kort krig som ble et sorgens kapittel for Lenin og Stalin og deres ambisjoner. Det er ikke å antyde for mye at den norske interessen for Polen og Eydes engasjement også handlet om å gi støtte til demokratiske ideer og en ung nasjon som nettopp var tatt opp blant verdens frie stater, fremholder Paulina Armata.

Verken hun eller Bjørnar Johansen er et øyeblikk i tvil om at det under arbeidets gang skal komme fram i lyset mer kunnskap som vil gi gjenskinn av Sam Eydes fargerike person. At Paulina mener at også en annen av Hydros grunnleggere, Kristian Birkeland, er flere studier verdig, får være en annen skål i denne omgang.