Magne Furuholmen, en multikunstner som nok er best kjent som medlem av popgruppen a-ha,  fikk i oppdrag av Hydro å lage et bestillingsverk til Nobels Fredssenter i forbindelse med utdelingen av årets Nobels fredspris. Den eneste betingelsen var at kunstverket skulle lages i aluminium.

– Jeg ble veldig nysgjerrig, jeg hadde aldri lagd noe i aluminium før, og kjente ikke noe mer til materialet enn det folk flest gjør. Jeg fikk lyst til å utfordre meg selv. Jeg liker å prøve noe nytt, samtidig som jeg liker å sette rammer for meg selv. I dette tilfellet ble nesten rammene for vide…

– To dager før vinneren av Fredsprisen ble annonsert, trodde jeg at jeg ikke skulle få det til, og var nesten klar for å hive inn håndkleet. Men så ble det kjent at Al Gore og FNs klimapanel hadde vunnet prisen, og da falt noen brikker på plass for meg og jeg fikk ny inspirasjon.

– Det jeg visste om aluminium, var at det er lagd av bauxitt som er et av de mest utbredte forekommende stoffer i verden, og at det er svært energikrevende å produsere, men også at det er svært gjenvinnbart og lite energikrevende å resirkulere. Resirkulering ser jeg på som en viktig del av å løse dilemmaet med det forbruket vi har og den klimakrisen vi står overfor.

– Jeg opplever at vi lever i en tid der balansen er skjør, vi befinner oss i en tid med sterk endring, uansett om det er vi eller sola som har skylden for miljøproblemene vi nå står overfor. Jeg begynte med tittelen, for å finne ord som kan beskrive det vi står overfor, og kom opp med Climax, som betyr stige på gresk. Foruten å være et dramaturgisk og erotisk uttrykk er det også i bruk i retorikken til Gore og i økologien, der det betyr et maksimalt belastet økosystem.

Furuholmen ville produsere noe av aluminium med bruk av minst mulig energi. Løsningen ble å gjenbruke aluminiumbiter slik de var.

– Jeg fant ut at jeg ville bruke plater som forteller en historie om sin egen tilværelse. Jeg allierte meg med skraphandlere i Norge og andre land i Europa og sa jeg var på jakt etter aluminiumplater fra tungindustri, skipsindustri, fly og annen transportvirksomhet. Plutselig fikk jeg tilbud om å kjøpe et jagerfly, jeg fikk tak i gamle deler fra tankbiler med gamle logoer fra oljeselskaper, trafikkskilt, alt mulig. Du ser at alle platene har hatt et levd liv, og nå får de nytt liv. Den enkleste måten å gi dette et billedlig uttrykk var som et korthus som holder på å kollapse.

Furuholmen er svært komfortabel med verket, som også har så lite økologisk fotavtrykk som overhodet mulig fordi det er gjenbruk av aluminium uten omsmelting. Meningen er å tilby verket som råmateriale til neste kunstner, slik at aluminiumsplatene kan få nytt liv igjen og igjen.

– Jeg har ikke noe behov for at dette skal bestå som en permanent bauta, jeg vil heller at det skal være en del av en dynamikk.

Som et tilleggsprodukt til det store vaklende korthuset vokste ideen om et liten kortstokk i aluminium frem.

– Dette er en humoristisk variant, hvor man kan ta verdens skjebne i egne hender. Inngravert med laser på 15 små aluminiumplater er hele Kyoto-avtalen, som Furuholmen betegner som ”vår tids stentavle”.

Kortstokken er lagd i 250 nummererte eksemplarer, og Al Gore og lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, får de to første eksemplarene og kronprinsen av Qatar, sjeik Tamim Bin Hamad Al-Thani, får det tredje.